Du er totalt fullkommen. Men dine opplevelser kan gjerne være noe annet.
Men er du dine opplevelser, eller er du noe dypere, noe guddommelig?
Dette ser vi som oftest ikke, ettersom vi bruker vår
tid på å fordømme oss selv, heller enn å akseptere oss selv, og den vi er.
Først da vil du kunne se hva du er. Først da vil du leve det.
Tiden er inne til å se igjennom illusjonene, og godta at vi er fullkommen,
uten begrensninger.
Hvordan skal vi oppleve indre fred og kjærlighet. Og gi slipp på våre
begrensninger, og leve i nuet.